Skal menn få gå først i 8. Mars tog?

Justisminister Knut Storberget har gått ut og sagt at han mener mennene må gå først i 8. Mars toget. Han mener at menn må starte å ta mer ansvar for f. eks. voldtektsbølgen vi har hatt i det siste. Dette er jeg helt enig med ham i. Menn MÅ ta ansvar for dette, men er det ikke interessant å se hvilke argumenter som kommer, og til hvilke tider de kommer? I en periode hvor det har vært en voldtektsbølge i flere store byer, kommer alle frem og kaller seg feminister. I dag gikk til og med Bjarne Håkon Hansen ut og kalte seg feminist. Men hvilke argumenter er det de kommer med? Det er mange som snakker om hvem sitt ansvar voldtekter er. Heldigvis klarer de fleste å se at det utelukkende er overgriperen som har ansvaret. Men det gjennomgående argumentet er fortsatt at kvinner må ta taxi hjem. Dette mener jeg er veldig skadelig for den samfunnsdebatten som nå pågår. Det fokuset som nå har kommet som en etterfølge av alle disse voldtektssakene klarer ikke å dra sammenhenger mellom vold og overgrep mot kvinner, og den skjevheten vi ser mellom kjønn ellers i samfunnet. Det er ingen som drar parallellen mellom det bildet vi ser at media og pornoindustrien skaper, hvor kvinner er objekter, bare til pynt og tilstede for mannens nytelse. Ingen sier noe om hvordan alle overgrepene som har vært i det siste, er den verste og mest brutale utløperen for det patriarkatet vi lever i i verden i dag.

Se for deg et 8. Mars tog hvor mennene går først. Det er de som går foran med krav om likelønn og kriminalisering av horekunden. Det er de som farer fram mot patriarkatet. Men ved å gjøre dette, opprettholder de forskjellene mellom kjønnene. For hvis menn før gå først i 8. Mars tog, mister 8. Mars den betydningen jeg mener dagen må ha. Nemlig at kvinner nå skal kreve sin rett. Menn skal ikke fikse likestilling for kvinnene. Dette er en kamp hvor kvinnene skal gå i spissen, med menn som tilskuere og støttespillere. I alle kriger i menneskets historie har mennene dratt ut og kjempet, mens kvinnene har vært hjemme og heiet. Nå er det virkelig på tide at kvinner skal få kjempe sin krig, og for første gang få kreve sin rett som mennesker.

Det er feil å drepe mennesker.

(Legg merke til at denne posten ikke er skrevet med tanke på et spesifikt land, men dødsstraff som prinsipp generelt)

Alle er vel enig i overskrifta på denne posten. Det er feil å drepe et annet menneske. Vi ser på dette som noe av det verste man kan gjøre, muligens det verste man kan gjøre. Men finnes det noen situasjoner hvor det er greit å drepe et annet menneske? Noen mener det. Jeg snakker selvfølgelig om dødsstraff.

Det første grunnleggende argumentet vi må ta stilling til når det er snakk om dødsstraff, er om det noen gang er moralsk riktig å drepe et menneske. For å kunne si du støtter dødsstraff, MÅ du være enig i at det finnes tilfeller hvor det er greit å drepe et menneske. Hvis du synes det finnes tilfeller hvor det er riktig å drepe et menneske, må vi finne ut hvilke tilfeller det er snakk om. Jeg mener da at det neste argumentet blir: Er det greit å drepe noen hvis du ikke er i krig, eller hvis du ikke er i umiddelbar fare? Dødsstraff er noe vi som samfunn dømmer en person til. Vi som samfunn er ikke i krig med denne personen, og denne personen er heller ingen umiddelbar fare for oss. Jeg mener at uttrykket ”et øye for et øye” ikke passer bedre noe sted enn når det er snakk om dødsstraff, for rent grunnleggende er det dette dødsstraff går ut på. En person har begått en forbrytelse som er så alvorlig at vi som samfunn må straffe denne personen ved å drepe den. Straffen skal passe forbrytelsen, selv om det er snakk om å gjøre akkurat det vi dømmer forbryteren for, nemlig å drepe et annet menneske.

Et argument som blir brukt for å si at dødsstraff fungerer, er at det fungerer som en avskrekkelses metode. Jeg mener dette er helt feil, og grunnen til dette er at jeg mener at mord blir gjort av tre grunner:
Lidenskap/raseri: Et eksempel på denne typen mord er at du dreper noen fordi de har skadet noen du bryr deg om. Her er det så store og uberegnelige følelser i spill, at personen som dreper noen ikke tenker over hvilke konsekvenser handlingen dens vil få. Frykten for dødsstraff har derfor ingen effekt på denne typen mord.
Fortjeneste: Profesjonelle mordere er vel det beste eksempelet her. Dette er mord hvor morderen har beregnet at profitten utveier konsekvensene ved å bli tatt. Disse mordene er ofte meget rasjonelle og gjennomtenkte, noe som vil si at de som utfører dem vet hva straffen er, og derfor ikke blir skremt bort fra å drepe noen.
Tvangshandlinger: Dette er de menneskene som dreper andre mennesker uten noen mening. Eksempler er massemordere osv. Rett og slett folk som, etter mitt syn, er gale. Disse personene vil uansett gjøre de handlingene de gjør, nettopp fordi de er tvangshandlinger. De vil ikke bli skremt av konsekvensene av det de gjør.

Hvis noen fortsatt er for dødsstraff, vil jeg gjerne ta opp dette med uskyldige personer som blir dømt. Jeg skal ikke trekke fram noen statistiker for eller mot denne påstanden, for det trengs ikke i dette tilfellet. Før jeg fortsetter med argumentet mitt vil jeg bare legge til grunn at overlagt drap straffes med dødsstraff. Det jeg vil si er at hvis du støtter dødsstraff, og bare et eneste uskyldig menneske blir drept, da er du en morder. Noe som tilsier at du, etter ditt eget syn, også fortjener å bli drept.

Jeg mener det aldri er greit å drepe et annet menneske. Selv om en person har drept flere andre mennesker, mener jeg at det ikke er riktig å drepe denne personen. Personen skal sperres inne, kanskje for alltid. Vi kommer ned til grunnleggende prinsipper når det gjelder dødsstraff. Enten mener du det finnes tilfeller hvor det er greit å drepe et menneske, eller så mener du at det aldri er greit å drepe et menneske. Så enkelt er det bare.