Hvor er alle gitarheltinnene?

Lag en liste i hodet ditt over gitarister du har hørt om. Så prøver du å finne en kvinne blant disse. Oj sann, var det ingen kvinner på den listen sier du? Kan da ikke skjønne det. Det må jo finnes noen kjente kvinnelige gitarister. Men nei, det gjør faktisk ikke det. Kanskje noen av dere er uenige med meg nå. Kanskje dere tenker på Joni Mitchell, Joan Jett eller Bonnie Raitt? Men ville dere satt noen av disse i selskap med Jimi Hendrix, Eddie Van Halen, Jimmy Page eller Eric Clapton? Nei. I 2003 publiserte Rolling Stone magasin det de mener er listen over de 100 beste gitaristene i verden. Jeg har fjernet alt annet enn topp 5 og det som er interessant for poenget mitt. Se nemlig på listen nedenfor. De to uthevede navnene.

1Jimi Hendrix
2 Duane Allman of the Allman Brothers Band
3 B.B. King
4 Eric Clapton
5 Robert Johnson
72 Joni Mitchell
87 Joan Jett

Av 100 gitarister, består listen av 98 menn og 2 kvinner. Se for deg at dette var en liste over de beste forfatterne eller de beste skuespillerne i verden. En slik liste med en så skjev kjønnsfordeling ville bare bli ledd av. Det vi i stedet så var at det folk brydde seg mest om var at Eddie Van Halen ikke var innenfor topp 10. Men hvorfor er det slik? Er det rett og slett sånn at kvinner ikke kan spille gitar? Selvfølgelig er det ikke det. Over halvparten av verdens beste fiolinister er kvinner, og en gitar er ingenting i forhold til en fiolin.

I løpet av de 20-30 første årene den elektriske gitaren ble utviklet, satt kvinner og jenter på sidelinja. Det finnes jo grenser for hvor mange lyder et instrument kan lage, og mange av mennene som i dag regnes blant verdens beste gitarister utviklet forskjellige stiler lenge før i hvert fall mine foreldre var påtenkt. Mange gitarister blir regnet som gode fordi de gjorde noe først, ikke nødvendigvis fordi de var så gode på gitar. Se bare på Johnny Ramone. Men dette er ikke den eneste grunnen til at kvinner ikke har en rolle innenfor gitarens verden. Et av argumentene man kan se på er at menn har holdt kvinner bort fra gitaren, og de finnes virkelig ikke en overflod av eksempler på kvinner som har gjort det stort innenfor dette instrumentet, men jeg mener at dette ikke kan være det eneste argumentet. Hvis mennene i svarte dresser som styrer plateselskapene hadde ment det var et marked for gitarheltinner, tror jeg vi ville sett en hel del flere av dem enn vi gjør i dag.

Det handler mye om rollemodeller. Det finnes veldig få kvinnelige rollemodeller innenfor gitarverdenen. På mange måter er gitaren kanskje det instrumentet flest mennesker ser på som macho. Vi har vel alle sett en eller annen fyr med en gitar som står breibenet på scenen mens han peker gitaren sin, som heller noen grader oppover, mot publikum. Bilder blir ikke tydeligere enn dette. Mange menn og gutter spiller gitar for å få seg damer, som de så fint sier det. Men en jente blir ikke akkurat populær blant gutta hvis hun tar fram gitaren og spiller de langt ut av øvingslokalet.
Tenkte jeg skulle avslutte denne posten med et av mine favorittriff, så her får dere Joan Jett & the Blackhearts – I Love Rock N Roll:

Skal menn få gå først i 8. Mars tog?

Justisminister Knut Storberget har gått ut og sagt at han mener mennene må gå først i 8. Mars toget. Han mener at menn må starte å ta mer ansvar for f. eks. voldtektsbølgen vi har hatt i det siste. Dette er jeg helt enig med ham i. Menn MÅ ta ansvar for dette, men er det ikke interessant å se hvilke argumenter som kommer, og til hvilke tider de kommer? I en periode hvor det har vært en voldtektsbølge i flere store byer, kommer alle frem og kaller seg feminister. I dag gikk til og med Bjarne Håkon Hansen ut og kalte seg feminist. Men hvilke argumenter er det de kommer med? Det er mange som snakker om hvem sitt ansvar voldtekter er. Heldigvis klarer de fleste å se at det utelukkende er overgriperen som har ansvaret. Men det gjennomgående argumentet er fortsatt at kvinner må ta taxi hjem. Dette mener jeg er veldig skadelig for den samfunnsdebatten som nå pågår. Det fokuset som nå har kommet som en etterfølge av alle disse voldtektssakene klarer ikke å dra sammenhenger mellom vold og overgrep mot kvinner, og den skjevheten vi ser mellom kjønn ellers i samfunnet. Det er ingen som drar parallellen mellom det bildet vi ser at media og pornoindustrien skaper, hvor kvinner er objekter, bare til pynt og tilstede for mannens nytelse. Ingen sier noe om hvordan alle overgrepene som har vært i det siste, er den verste og mest brutale utløperen for det patriarkatet vi lever i i verden i dag.

Se for deg et 8. Mars tog hvor mennene går først. Det er de som går foran med krav om likelønn og kriminalisering av horekunden. Det er de som farer fram mot patriarkatet. Men ved å gjøre dette, opprettholder de forskjellene mellom kjønnene. For hvis menn før gå først i 8. Mars tog, mister 8. Mars den betydningen jeg mener dagen må ha. Nemlig at kvinner nå skal kreve sin rett. Menn skal ikke fikse likestilling for kvinnene. Dette er en kamp hvor kvinnene skal gå i spissen, med menn som tilskuere og støttespillere. I alle kriger i menneskets historie har mennene dratt ut og kjempet, mens kvinnene har vært hjemme og heiet. Nå er det virkelig på tide at kvinner skal få kjempe sin krig, og for første gang få kreve sin rett som mennesker.