Til alle gutter og menn: Ditt liv, dine valg, hvem vil du egentlig være?

Når det er snakk om dine handlinger, er det første du må gjøre å observere og analysere. For eksempel: Du går mot en dør, la oss si i en butikk. Du er ca like langt i fra og beveger deg ca like fort mot den som ei jente, som også er på vei mot døra. Du går litt raskere, hun går litt saktere, og du går gjennom døra først. Hvorfor? Hvor ofte skjer det? Var det bare denne ene gangen, eller hver gang? Gjør du det med menn også, eller finnes det tilfeller hvor du sakker farten?

Du trenger ikke automatisk tenke at det handler om din sosialisering til å ta plass og å være dominerende, noen ting kan rett og slett bare være tilfeldigheter. Men før du stopper opp og følger med, kan du aldri vite hva som faktisk ligger bak dine handlinger.

Legg merke til hvor du fester blikket, følg med på hva du sier og hvilke ord du bruker, uttrykkene dine, hva hensiktene din er, og hvordan du rettferdigjør handlingene dine.

Når du går på et fortau og ei jente går mot deg, tenker du automatisk at hun kommer til å flytte seg? Hvorfor?

Det er rett og slett for mange forskjellige situasjoner, som er riktige for noen men ikke for alle, til at jeg kan lage en liste over dem her. Så regelen er temmelig enkel: Legg merke til alt. Det burde ikke være så vanskelig, eller? Jeg mener, du har kontroll over din egen kropp og hjerne. Det tar vel ikke så lang tid før du skjønner at blikket ditt har festet seg på ei fremmed jentes pupper eller rompe? Men av en eller annen grunn (og du skal få tre sjanser til å gjette hvorfor), gidder di aller fleste menn ikke å bry seg om dette. Det finnes millioner av unnskyldninger, og alle disse koker ned til to: ”Det er for vanskelig” eller ”Hvorfor skal jeg gjør det?” Begge disse to unnskyldningene koker igjen ned til noe så enkelt som ”Det gjør meg ukomfertabel å legge merke til hvor dårlig jeg behandler/tenker om/føler om andre mennesker, spesielt jenter.”

En annen viktig ting er empati. Prøv å faktisk tenke på hvordan du ville følt det, som ei jente, hvis fremmede menn stirret på deg mens du sto på en tom parkeringsplass? Hele tida? Spesielt siden du nettopp hadde lest og hørt alle de store nyhetsmediene snakk om ”VOLDTEKTSBØLGE!” og om hvordan menn igjen og igjen dreper og mishandler kvinner.

Sagt veldig enkelt, ville din oppførsel, uansett hvor uskyldig den er fra din side, skremme ei jente som var i nærheten? Ja, jeg vet, jeg vet. DU er annerledes. DU er sjarmerende og søt; de andre mennene er bare pervoer og syke mennesker. Selvfølgelig, DERES oppførsler skremmer kanskje den søte og pene jenta bak kassaapparatet, men DIN oppførsel vil trekke henne til deg og du får kanskje gå ut med henne en gang. Samme faen. Pervoen som nettopp gjorde en ubetydelig forskjellig versjon av det du gjør tenkte akkurat det samme som deg, og pervoen bak deg i køa tenker akkurat det samme.

Dette er grunnen til at empati er viktig. Ikke tenk på hvordan ei jente BURDE føle eller hvordan hun BURDE oppfatte en situasjon, i følge deg. Du er ikke en ekspert på jenters følelsesliv, og du har heller ikke noen autoritet til å bestemme Godkjente Følelser for Jenter®.

En god tommelfingerregel er: When in doubt, just don’t. Eller på godt norsk: Er du i tvil, så drit i det.

Ikke helt sikker på at jenta bak kassaapparatet vil føle seg smigret av kommentaren din om hvor bra puppene hennes ser ut i den trange uniformen? Just don’t.

I tvil om hva det sier om din tankemåte, og om deg, at du stirrer på forsiden av FHM når du går forbi? Just don’t.

Lurer du på om hva du tenker på når du onanerer ville skremt, plaget eller bekymret kjæresten din eller jentevennene dine? Just don’t.

Før eller senere, mens du går nedover denne veien, vil du legge merke til at alle tingene du har følt at du må forsvare, rettferdigjøre, eller rett og slett bare si ”Jeg visste ikke!” til, handler om en kvinnehatende og/eller kvinneundertrykkende tenkemåte.

Les historiene til jenter som har overlevd voldtekt. Les historiene til kvinner som har kommet seg ut av og overlevd porno- og prostitusjonsindustrien. Om kvinner som har kommet seg ut av fysisisk og psykisk voldelige forhold. Kvinner og jenter som faktisk kan være naboen din, medarbeideren din eller venninnen din. Les det de har kjempet seg i gjennom, uten å diskutere, og uten å forsvare eller rettferdigjøre noe som helst ovenfor deg selv.

Unngå selvmedlidenhet. Dette er forferdelig vanskelig; det er en felle det er veldig, veldig lett å falle i. Men selvmedlidenhet er ikke noe annet enn å ta fokuset bort fra den smerten og den skaden du har påført andre, for så å føre fokuset over på din egen smerte. ”Å, det er SÅ vanskelig å ikke være en drittsekk…” Husker du den gode tommelfingerregelen? Bruk den om selvmedlidenhet også. Just don’t.

Hele grunnen til at du prøver å forandre deg, bortsett fra hvis du kun gjør det for å få oppmerksomhet, i viss tilfelle du kan stikke av helt til du er klar til å bry deg, handler om at du har såret andre mennesker og at du ikke liker den du er. Å fokusere på den skaden du har påført andre, å undersøke den, og å lære av den, er noe av det absolutt viktigste. Så lenge du fokuserer på den smerten du påfører deg selv, kommer du ingen vei.

Hvordan skal du så kunne forandre deg selv? Det finnes ingen fasit på det spørsmålet. Du må rett og slett finne din egen vei. Men jeg skal gi deg noen tankevekkere før du forhåpentligvis legger ut på den veien. Du kommer aldri til å komme i mål. Det virker kanskje deprimerende, og i bunn og grunn er det muligens det, men jeg skal prøve å ikke legge noe i mellom. Det kommer ikke til å være noen slutt.

Du kommer ikke til et punkt hvor du har lagt bak deg alt det mange, mange år med sosialisering og indoktrinering har gitt deg av oppførsel og ubevist tenkemåte. Du vil komme til å trenge å lære og vokse og legge merke til handlingene dine i lang, lang tid før det faller deg naturlig. Det er det kjipe med å ha gjort god nytte av de privilegiene samfunnet har gitt deg i så lang tid uten å stille spørsmål ved det.

Men det er verdt det. Det lover jeg deg. Det finnes øyeblikk hvor man virkelig føler seg stolt over sin egen oppførsel, uten å føle at man må rope det fra hustakene, og det er noen av de fredeligste og mest fantastiske øyeblikkene du kan oppleve.

Ditt liv er ditt eget, dine valg er dine egne, og når du tilslutt ikke trenger å kontrollere og dominere alle andre, føler du kanskje at du endelig har litt kontroll over deg selv, og ditt eget liv.

Mann eller menneske?

Det er hardt å være mann; hardt å leve opp til de kravene som kommer med den dominerende oppfatningen av maskulinitet, oppfatningen av den tøffe mannen.

Den dominerende oppfatningen av maskulinitet i Norge i dag er lett å oppsummere: Menn er forventet å være naturlig konkurrerende og aggresive, og det å være en ekte mann er derfor merket med en kamp for kontrol, erobring og dominans. Selv om vår kultur erkjenner at menn i enkelte situasjoner har trekk tradisjonelt forbundet med kvinner (omsorg, følsomhet, medfølelse), er det i bunn og grunn menns styrke-uttrykt-som-tøffhet som definerer oss. De aspektene av maskulinitet må bevares for at en mann kan være en ”ekte mann”.

Her mener jeg selvfølgelig ikke at hver eneste mann har dette synet på maskulinitet. Men dette synet er framhevet i institusjoner og aktiviteter – best lagt merke til i næringslivet, millitæret og idretten – og blir enda kraftigere gjennom massemedia. Det kommer spesielt til syne i måten menn snakker om sex og oppfører seg seksuelt. Og vår kulturs mannlige helter reflekterer disse egenskapene: De er som oftest menn som tar kontroll i stedet for å komme fram til enighet, tar makt i stedet for å samarbeide og som er villige til å være voldelige for å oppnå sine mål.

Den oppfatningen av maskulinitet er farlig for kvinner. Den fører til at menn prøver å kontrollere ”sine” kvinner og til å definere sin egen nytelse i den kontrollen, som fører til katastrofale nivå av voldtekt og mishandling. Men denne oppfatningen av maskulinitet er giftig for menn også.

Hvis maskulinitet er oppfattet som erobring, betyr det at menn alltid vil kjempe mot hverandre om dominans. I et sosialt system basert på hierarki og makt, kan det bare være en konge på haugen. Hver eneste mann må på en eller annen måte være underlagt kongen, samtidig som kongen alltid må være nervøs for hvem som vil komme opp på haugen og kaste ham av.

Ingen mann skapte dette systemet, og kanskje vil ingen av oss, hvis vi fikk valget, velge det. Men vi lever våre liv i dette systemet, og det deformerer menn, krymper vår emosjonelle bredde og dybde. Det holder oss borte fra gode forhold med andre mennesker – ikke bare kvinner og barn – men med andre menn også.

Dette betyr ikke at de negative konsekvensene av denne giftige maskuliniteten er like farlig for menn som for kvinner. Som feminister lenge har poengtert; det er en stor forskjell på at mange kvinner lever med muligheten for å bli voldtatt, slått og drept av mennene i sine liv, og at menn ikke klarer å gråte. Men vi kan se at de kortsiktige fordelene menn oppnår ikke er tilstrekkelig for det menn mister på lengre sikt – nemlig en del av vår menneskelighet.

Kulturen vår er besatt av kjønnsforskjeller. ”Se hvor forskjellig menn og kvinner oppfører seg; det må være på grunn av at menn og kvinner er fundamentalt forskjellig.” Dette er ikke akkurat et overbevisende argument når et sosialt og politisk system har skapt forskjeller mellom menn og kvinner i lang, lang tid.

Herfra skulle det jo ikke være så vanskelig å innse at maskulinitet i sin helhet burde kastes på søppeldynga. Likevel er det mange som argumenterer med at vi bare trenger å omdefinere hva maskuline egenskaper er. At maskulinitet kan omfatte verdier som følsomhet, omtanke, omsorg. Men er ikke disse egenskapene i bunn og grunn menneskelige egenskaper?

Vi identifiserer maskuline trekk som konkurranse, dominans og vold fordi vi ser mønstre i sosiale adtferd; menn har i større grad denne oppførselen. Vi kan fortsette ved å observere og analysere måtene menn blir sosialisert til å oppføre seg på disse måtene, for å så kunne forandre denne destruktive atdferden. Den analysen er forskjelllig fra å si at gode egenskaper som er tilstede blant både menn og kvinner på en eller annen måte primært tilhører et av kjønnene. Å tildele dem til et kjønn er misvisende og nedverdigende for det andre kjønnet som da er forventet å ikke ha denne egenskapen i like stor grad. Med en gang vi begynner å si at styrke og beslutsomhet er maskuline trekk, fører det til den konklusjonen at kvinner ikke er like sterke og beslutsomme.

Selvfølgelig, hvis vi skal kaste maskulinitet på dynga, må vi kaste femininitet i samme slengen. Vi må stoppe å prøve å definere hva menn og kvinner skal være i verden ut i fra en utrolig overdimensjonering av viktigheten av fysiske forskjeller mellom kjønnene. Det betyr ikke at vi ignorerer de små forskjellene når de betyr noe, men at vi slutter å tro at de betyr noe uansett og når som helst.

Jeg tror ikke denne planeten kan overleve på lengre sikt hvis den nåværende oppfatningen av maskulinitet fortsetter. Vi står foran politiske og økologiske utfordringer som ikke kan bli møtt med den gamle modellen av hva det er å være mann. På et mer intimt nivå, er viktigheten for forandring like stor. For de av oss som er biologisk mann, vi har et vanskelig valg; Vi kan nøye oss med å være menn, eller vi kan strekke oss etter å bli mennesker.

- Menn må få lov til å være sexistiske og moralsk urimelige.

Sitatet ovenfor kommer fra filmskaper Lars Daniel Krutzkoff Jacobsen, nærmere bestemt denne artikkelen, hvor han uttaler seg om at alle som ikke får tilfredstillt sine seksuelle behov bør kjøpe sex. Opprinnelsen for utspillet er det såkalte ”mannspanelet” nedsatt av Likestillingsminister Karita Bekkemellem. Jacobsen mener at hvis mannspanelet skal ha en hensikt, må de gå ut og signalisere at de er mot forbud mot kjøp av sex og at de er for porno. Jacobsen mener at Norge er i ferd med å bli et kvinnesamfunn hvor mannens seksualitet kontrolleres mer og mer.

Buh-fucking-hu.

Det er jo helt forferdelig at de stakkars mennene ikke får lov til å utnytte et annet menneskes kropp hvis de ikke føler at sine seksuelle behov blir tilfredstillt. Det er jo helt logisk at sex skal være en menneskerett for menn, mens det ikke er så farlig at prostitusjon er vold mot kvinner. Selvfølgelig kan vi ikke prøve å hindre at kvinner utsettes for overgrep og vold, for dette kontrollerer menns seksualitet må forstå. Det å i det hele tatt hevde at å kjøpe sex er en del av menns seksualitet er helt skrudd. Å komme med en påstand om at det er en del av menns seksualitet å utnytte et annet menneske er absurd. Det er ikke sånn at alle menn tenker med kuken sin, selv om Jacobsen gjør det.

Videre sier Jacobsen at mannens seksualitet blir kontrollert av samfunnet. Yeah right. Samfunnet gir menn alle fordeler når det gjelder seksualitet.

Hvem er det som blir fortalt at de kan ta seg til rette akkurat slik de vil med et annet menneskes kropp gjennom porno? Menn.

Hvem er det som ikke blir dømt for voldtekt fordi samfunnet mener at kvinner ikke skal ha en egen seksualitet? Menn.
Jeg vil gjerne se at noen prøver å komme med et eksempel hvor samfunnet kontrollerer menns seksualitet. Jeg tror du kommer til å lete temmelig lenge før du finner et, om du finner et i det hele tatt.

Det er trist at mange menn har slike meninger som Jacobsen her fremhever, og det er ikke snakk om at han er en enslig skrulling heller. Men hvis nok av disse hjernedøde individene roper ut om hvor undertrykte de er, skjønner kanskje flere og flere at Norge ikke er så likestilt som man skal ha det til. Og da kan man i hvert fall jobbe derfra.

“Men i Norge er vi jo likestilt”

- Gir kvinner skylden for voldtekt

Dette kan vi lese på forsida i dagens VG. Amnesty har laget en ny rapport hvor de avdekker at 48 % av norske menn mener det er kvinnens feil hvis hun blir voldtatt etter at hun har flørtet åpenlyst med mannen. Dette viser bare enda klarere at vold mot kvinner og de holdningene menn har til dette er at av de største samfunnsproblemene vi har. Å påstå at det er greit å voldta fordi noen har flørtet tidligere på kvelden, er bare helt absurd. Det finnes ingen tilfeller hvor det er greit å forgripe seg seksuelt på et annet menneske. Uansett.

Holdningene som kommer fram når man diskuterer voldtekt i Norge i dag, viser bare så altfor klart at likestillinga ikke har kommet i nærheten av det den skal være. Det er skremmende at vold mot kvinner blir oppfattet slik det blir av samfunnet i dag. Fra Amnestys rapport framkommer det at fire av ti menn oppfatter vold mot kvinner som et samfunnsproblem, og at en av ti men mener at vold mot kvinner er et privatanliggende. Dette bildet av at vold innenfor husets fire vegger er greit, er skremmende. Det bidrar til å skape en holdning hvor menn har lov til å slå, bare det ikke plager noen andre enn den de slår.

Som et samfunn er det nå en del ting som vi virkelig må begynne å ta alvorlig. For eksempel er dette veldig viktig når det kommer til voldtektssaker som skal opp for en domstol. Hvis noen av jurymedlemmene gir uttrykk for slike holdninger bør de kastes på hodet og ræva ut. En annen ting er at det virker som om så mange flere synes synd på mannen, og hans i noen tilfeller stakkars familie når det kommer til voldtektssaker. Jeg skjønner virkelig ikke hvorfor man har mer sympati med en voldtektsmann enn med hun som har blitt voldtatt.

Det eneste positive som jeg kan få ut av denne rapporten er at 2 av 3 menn ville grepet inn for å stoppe en voldshandling…

Hvor er alle gitarheltinnene?

Lag en liste i hodet ditt over gitarister du har hørt om. Så prøver du å finne en kvinne blant disse. Oj sann, var det ingen kvinner på den listen sier du? Kan da ikke skjønne det. Det må jo finnes noen kjente kvinnelige gitarister. Men nei, det gjør faktisk ikke det. Kanskje noen av dere er uenige med meg nå. Kanskje dere tenker på Joni Mitchell, Joan Jett eller Bonnie Raitt? Men ville dere satt noen av disse i selskap med Jimi Hendrix, Eddie Van Halen, Jimmy Page eller Eric Clapton? Nei. I 2003 publiserte Rolling Stone magasin det de mener er listen over de 100 beste gitaristene i verden. Jeg har fjernet alt annet enn topp 5 og det som er interessant for poenget mitt. Se nemlig på listen nedenfor. De to uthevede navnene.

1Jimi Hendrix
2 Duane Allman of the Allman Brothers Band
3 B.B. King
4 Eric Clapton
5 Robert Johnson
72 Joni Mitchell
87 Joan Jett

Av 100 gitarister, består listen av 98 menn og 2 kvinner. Se for deg at dette var en liste over de beste forfatterne eller de beste skuespillerne i verden. En slik liste med en så skjev kjønnsfordeling ville bare bli ledd av. Det vi i stedet så var at det folk brydde seg mest om var at Eddie Van Halen ikke var innenfor topp 10. Men hvorfor er det slik? Er det rett og slett sånn at kvinner ikke kan spille gitar? Selvfølgelig er det ikke det. Over halvparten av verdens beste fiolinister er kvinner, og en gitar er ingenting i forhold til en fiolin.

I løpet av de 20-30 første årene den elektriske gitaren ble utviklet, satt kvinner og jenter på sidelinja. Det finnes jo grenser for hvor mange lyder et instrument kan lage, og mange av mennene som i dag regnes blant verdens beste gitarister utviklet forskjellige stiler lenge før i hvert fall mine foreldre var påtenkt. Mange gitarister blir regnet som gode fordi de gjorde noe først, ikke nødvendigvis fordi de var så gode på gitar. Se bare på Johnny Ramone. Men dette er ikke den eneste grunnen til at kvinner ikke har en rolle innenfor gitarens verden. Et av argumentene man kan se på er at menn har holdt kvinner bort fra gitaren, og de finnes virkelig ikke en overflod av eksempler på kvinner som har gjort det stort innenfor dette instrumentet, men jeg mener at dette ikke kan være det eneste argumentet. Hvis mennene i svarte dresser som styrer plateselskapene hadde ment det var et marked for gitarheltinner, tror jeg vi ville sett en hel del flere av dem enn vi gjør i dag.

Det handler mye om rollemodeller. Det finnes veldig få kvinnelige rollemodeller innenfor gitarverdenen. På mange måter er gitaren kanskje det instrumentet flest mennesker ser på som macho. Vi har vel alle sett en eller annen fyr med en gitar som står breibenet på scenen mens han peker gitaren sin, som heller noen grader oppover, mot publikum. Bilder blir ikke tydeligere enn dette. Mange menn og gutter spiller gitar for å få seg damer, som de så fint sier det. Men en jente blir ikke akkurat populær blant gutta hvis hun tar fram gitaren og spiller de langt ut av øvingslokalet.
Tenkte jeg skulle avslutte denne posten med et av mine favorittriff, så her får dere Joan Jett & the Blackhearts – I Love Rock N Roll: